Langedrag Naturpark

Geitene våre

Geita er det eldste husdyret vi kjenner til. I gamle tider ble hun kalt ”fattigmanns ku”, på grunn av hennes spesielt gode evne til å nytte seg av grovt fôr og skrint beite. Hun er et typisk fjelldyr, og er derfor svært nøysom og hardfør. Samtidig er hun intelligent og sosial, og er et kjært husdyr mange har vært og er avhengige av.

Formering

Avkommet til geita heter kje eller killing, hannen heter bukk. Geita brukes i dag vanligvis til
produksjon av melk, ost og kjøtt.

For å få geiter med større produksjon, har det gjennom mange år vært importert saanen
geiter fra Tyskland og Sveits, som er helt hvite og naturlig kolla (uten hornanlegg). Denne
innkryssningen er i ferd med å fortrenge den norske geitas særtrekk, og ført til at moderne
norske geiter er oftere og oftere helt hvite, og uten horn. Avlsmålene til norsk melkegeit tar
ikke hensyn til det genetiske og rasemessige mangfoldet som fantes her i landet tidligere.

Geiteflokken på Langedrag har vært avlet frem av Edvin over de siste 40 åra. Han trålet
vestlandet, fra Haugesund til Ålesund, for å finne den type geit han så etter, nemlig den som
lignet mest på den opprinnelige europeiske villgeita; bezoargeita, med gyllen/ blakk kamu-
flasjefarge, en mørk ål fra nakke til hale, og andre karakteristiske avtegninger, som de hvite
stripene langs siden av nese-ryggen. I en vill geiteflokk vil det være samme farge på alle
dyrene. Å skille seg ut i naturen er å utsette seg for fare. Alle ville flokkdyr har ensartet farge
for å kunne skjule seg best mulig i terrenget, og det er noe vi også ønsker i geiteflokken her
på Langedrag.